Kveld på biblioteket: skrevet og illustrert av Max Estes.

Hvordan er det å være på biblioteket om kvelden? Ja, bare spørsmålet kan få, til og med oss som har blitt godt voksne, til å dvele litt ved tanken. Fantasien vår får et lite puff inn i noe som er fint å fantasere om. Når vi deler denne vakre og varme historien med barn oppleves det som om vi kommer til det helt spesielle stedet som vi, både store og små bokelskere, ofte jakter etter. Og dette magiske stedet gir oss denne gangen en deilig kjærlighetshistorie av en bok hvor vi får møte en liten familie som elsker bøker og alle historiene som gjemmer seg mellom permene. Og som viser oss hvor spennende og fascinerende de fulle bokhyllene er i dette imponerende og gammeldeichmanske biblioteket.

I en Kveld på biblioteket er det er jeg-fortelleren og mor som går til biblioteket på kvelden etter at publikum har gått hjem. Vi må her hjelpe hverandre med spole litt tilbake i tid, og se for oss et bibliotek før meråpent. Det er pappaen til jeg-fortelleren som jobber på biblioteket, men det er likevel mammaen som med en inderlig og samtidig varsom stemme, blir fortellingens lesende superhelt. Gjennom guttens monologiske fortelling får vi lese og oppleve de vakreste illustrasjoner som gir oss muligheten til å bli med inn på biblioteket hvor vi nesten kan kjenne på den gode stemningen, lukte bøkene og høre lyden av bøker som blas i.

Jeg opplever at det som er med på å gjøre dette til en så god leseopplevelse er guttens tanker om morens oppvekst med sykdom. Historien til moren bærer så tydelig preg av en øm omsorg og stolthet for moren. Alt hun har lest og alt hun har opplevd ser vi gjennom barnets øyne. Nydelige illustrasjoner og barnets kloke og følsomme stemme, gir oss et ekte og respektfullt innblikk i hvordan barn oftest reflekterer og bærer historiene til sine foreldre varsomt med seg.

Jeg tenker at boken til Estes er en bok av betydning fordi vi nettopp får kjenne på barnets rike fantasi og også deres godhet og kjærlighet til sine foreldres historier og liv. Det kan oppleves sterkt å bli minnet på hva våre barn bærer med seg av de voksnes liv. Estes minner oss på at barn er kloke og tenkende små mennesker med en enorm kapasitet for undring og omsorg.