Marianne Marthinsen – Selveiersanger

Tonje er et såkalt løvetannbarn. Hun vokser opp alene med moren Bjørg, uten å få vite hvem faren er. Moren har nok med sitt, og ligger ofte til sengs. Men Tonje klarer seg heldigvis bra, og er en ener på skolen allerede fra 1. trinn. Hun studerer videre innen metrologi, får stipender, og etter hvert en god jobb.
Tonje har alltid ønsket seg en stor familie, og drømmer om et stort, gult hus på Blindern.

Så treffer hun Jørgen. Han er advokat, skilt og har sønnen Nicolai. Han har akkurat en sånn stor, vellykket middelklassefamilie som hun har ønsket seg. Det blir bryllup, og Tonje er nok litt bekymret for moren og bryllupet. Men moren finner seg til rette og overrasker Tonje, som etter hvert blir mer og mer bevist moren enkle, men kjærlige omtanke. Tonje blir raskt innviet i den nye familien, og må snart velge om hun skal være en outsider eller tilpasse seg. Men etter eller annet sted på veien begynner alt sakte og rakne. Tonje blir etter hvert både deprimert og frustrert. Jo lenger ned Tonje kommer, jo høyere mur bygger Jørgen mellom dem. De glir mer og mer fra hverandre. Tonje mister jobben, og slutter helt og stå opp.

Var det Jørgens likegyldighet i forhold til en Me Too sak, som starter det hele? Eller har veien fra oppveksten med moren, til akademiske og sosiale lag, blitt for bratt?

Jørgens mor Anne forsøker og hjelp, og dette gjøre alt bare verre. Kontrasten blir nå enda større, og etter hvert forstår Tonje morens kjærlighet og tenker tilbake på hendelser fra barndommen. Og når moren dør, og Anne igjen blander seg, vil ikke Tonje ha noen av dem i begravelsen.
Denne boken er så godt skrevet. Jeg ble revet med fra første stund. Den er rørende og provoserende, og språket er fantastisk. Siste kapittel ble vanskelig og les på grunn av alle tårene.